1.0 Innledning 1
1.1 Presisering og avgrensning 2
1.2 Bakgrunnsinformasjon 2
1.3 Metode 3
1.3.1 Utfordringer ved metodevalget 3
2.0 Teori 4
2.1 Norskopplæring 4
2.2 Integrativeness (INT) 5
2.3 Sosialisering 6
2.3.1 Sosialt nettverk 7
3.0 Drøfting 7
3.1 Mangelfulle språkkunnskaper 8
3.2 Psykisk helse 8
3.3 Sosialt nettverk 10
4.0 Konklusjon 11
Litteraturliste 12
Vedlegg A B C D E
onsdag 13. mai 2009
1.0 Innledning
Vi opplever stadig situasjoner hvor vi føler at kommunikasjonen ikke er god nok til at den blir forstått og dette kan føre til frustrasjon. Dette kan for eksempel være ved utenlandsopphold hvor man har lite eller ingen kjennskap til språket. Dette opphører når vi kommer tilbake i kjente omgivelser. Vi lurer på i hvor stor grad denne utryggheten faktisk er en del av hverdagen. En gruppe mennesker som antagelig opplever dette i stor grad, er asylsøkere og da spesielt i perioden de bor på asylmottak. Vi ønsket å undersøke hvordan mangelfulle språkkunnskaper kan påvirke et menneskes psyke og dens tilstand.
Problemstillingen vår ble følgende; På hvilken måte kan mangelfulle språkkunnskaper ha konsekvenser for den psykiske helsen til kvinnelige asylsøkere?
Utfordringene med manglende språkkunnskaper og forståelse er noe en antropolog opplever gjennom feltarbeid i et annet land og i en annen kultur, men dette gjelder også i skjæringspunktet som oppstår når to eller flere kulturer møtes. Derfor ser vi for oss at denne prosessen kan gi oss større forståelse for språkets betydning i forhold til psykisk helse.Vi har valgt å fokusere på kvinner fordi det ser ut til at det er de som sliter mest med å integrere seg i et nytt samfunn og lære seg et nytt språk, muligens grunnet blant annet kulturforskjeller i forhold til ansvar for barn, tanker om kvinner i arbeidslivet og så videre. Problemstillingen gir mulighet for å utvide en del av forståelsen av hvordan det er å komme som ny i en fremmed kultur. Vår hypotese er basert på at kvinnelige asylsøkere med mangelfulle språkkunnskaper har større psykiske problemer enn kvinner med språkkunnskaper. Grunnlaget for denne hypotesen er at helseundersøkelser viser at de fleste mennesker som får snakket ut om problemene sine ikke får like store psykiske problemer som mennesker som ikke gjør det. Grunnen til at vi valgte kvinner var for å gjøre oppgaven mest mulig presis og avgrenset. For å bekrefte eller avkrefte hypotesen har vi benyttet teorier om psykisk helse, integrering, kommunikasjon og språkopplæring, sammen med kvalitative metoder. I løpet av feltarbeidsperioden intervjuet vi tre informanter ved mottaket. Disse er våre primærkilder. Vi intervjuet også ansatte ved mottaket.
1.1 Presisering og avgrensning
Vi vil i mindre grad se på den psykiske belastningen mange asylsøkere bærer med seg som følge av å være atskilt fra familie, ha opplevd store tap, gjennomgått tortur og lignende. Vi vil se på den psykiske helsen i forhold til manglende språkkunnskaper med hensyn til frustrasjon og de konsekvenser det kan ha og ikke bli forstått eller og ikke forstå.
1.2 Bakgrunnsinformasjon
Mottakssenteret ligger på Vestlandet og består av to bygninger i tillegg til 17 leiligheter som ligger omkring i gåavstand til mottaket. Selve hovedbygget, hvor asylsøkerne bor, ligger et stykke ovenfor bygget hvor de ansatte har kontor. På asylmottaket er det rom for beboerne (der det kan bo opp til fire personer på ett rom), treningsrom, internettrom, TV- stue og undervisningsrom. Asylmottaket har tre etasjer. I første etasje er det foreløpig ikke noen beboer- rom, men det skal det bli i og med at de nå har utvidet kapasiteten. Det er derimot et TV-rom og vaskerom, samt et datarom i denne etasjen. Den skal pusses opp når økonomien tillater det. I andre etasje bor beboere av begge kjønn, (ifølge UDIs regelverk skal alle asylmottak ha separate bad og dusjer for menn og kvinner, og helst etasjer for å skjerme mot uønsket oppmerksomhet), og tredje etasje er bare for mannlige beboere. Begge disse etasjene er utstyrt med separat toalett og dusj, og felles kjøkken. Økonomien i mottakene er regulert etter pengereglementet som UDI har satt opp. Asylsøkere får økonomisk støtte etter fastsatte satser eller basislønn. Mottakssenteret har fem ansatte, og drives av Hero gjennom kommunen. Alle de ansatte snakker engelsk, men to av de ansatte snakker også arabisk og tamilsk, noe som gjør kommunikasjonen mellom de ansatte og noen av beboerne enklere. De har asylsøkere fra nesten hele verden. Flest er fra Irak og den siste tiden er det kommet en del fra Russland.
1.3 Metode
For å hente inn mest mulig relevante data for problemstillingen blir metode brukt som et verktøy. På spørsmål om hva metode er, sier Vilhelm Aubert (Dalland 2007:81); ”En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder.”Av metoder kan vi velge mellom kvalitative og kvantitative metoder . Vi har valgt å bruke kvalitative metoder i vår oppgave siden disse metodene tillater oss å komme mer i dybden og få et direkte innblikk i asylsøkernes egne erfaringer. Vi får også mulighet til å finne det som er spesielt eller avvikende ved informantens situasjon. Ved å bruke deltagende observasjon har vi forsket gjennom både et deltagende, innenfra-perspektiv og observerende, utenfra-perspektiv (Eriksen 1998:33). Kvalitativt intervju som metode har som hensikt å få tak i informantens egen beskrivelse av den livssituasjon han eller hun befinner seg i (Dalland 2007:130), og det var dette vi ville. Vi brukte et halvstrukturert intervju slik at informanten fikk mulighet til å utdype sine svar dersom han eller hun følte det at det var nødvendig.
1.3.1 Utfordringer ved metodevalget
Underveis i feltarbeidet oppdaget vi at språket ble en stor hindring. Mange kunne ikke snakke norsk og behersket engelsk forholdsvis dårlig. Dette var frustrerende og utfordrende. Vi fikk kanskje ikke stilt våre nøkkelspørsmål på riktig måte og fikk med dette litt uklare og korte svar.Tidsaspektet var et problem for oss, siden en uke ikke var nok tid til å hente ut den informasjonen vi trengte til vår problemstilling. Kort tid har vært en klar begrensing, blant annet fordi vi ikke fikk utviklet et så godt tillitsforhold til informantene som vi skulle ønske. Etter hvert så vi at vi hadde tatt oss vann over hodet og måtte justere litt på problemstillingen slik at den innbefattet mangelfulle språkkunnskaper knyttet til psykisk helse, siden det var dette vi hadde lært mest om denne uken. Vi fikk heller ikke så mange intervju som vi hadde ønsket. Det at vi var en gruppe på syv stykker kan også ha virket negativt siden det kan være skummelt for en enkeltperson å skulle forholde seg til så mange fremmede, spesielt når man ikke behersker språket helt. I oppgaven er informantene fullstendig anonymisert, men kvalitativt intervju forutsetter et møte ansikt til ansikt, noe som kan ha vært ukomfortabelt for informanten og ført til at han eller hun ikke vil være helt åpen eller ærlig.
Problemstillingen vår ble følgende; På hvilken måte kan mangelfulle språkkunnskaper ha konsekvenser for den psykiske helsen til kvinnelige asylsøkere?
Utfordringene med manglende språkkunnskaper og forståelse er noe en antropolog opplever gjennom feltarbeid i et annet land og i en annen kultur, men dette gjelder også i skjæringspunktet som oppstår når to eller flere kulturer møtes. Derfor ser vi for oss at denne prosessen kan gi oss større forståelse for språkets betydning i forhold til psykisk helse.Vi har valgt å fokusere på kvinner fordi det ser ut til at det er de som sliter mest med å integrere seg i et nytt samfunn og lære seg et nytt språk, muligens grunnet blant annet kulturforskjeller i forhold til ansvar for barn, tanker om kvinner i arbeidslivet og så videre. Problemstillingen gir mulighet for å utvide en del av forståelsen av hvordan det er å komme som ny i en fremmed kultur. Vår hypotese er basert på at kvinnelige asylsøkere med mangelfulle språkkunnskaper har større psykiske problemer enn kvinner med språkkunnskaper. Grunnlaget for denne hypotesen er at helseundersøkelser viser at de fleste mennesker som får snakket ut om problemene sine ikke får like store psykiske problemer som mennesker som ikke gjør det. Grunnen til at vi valgte kvinner var for å gjøre oppgaven mest mulig presis og avgrenset. For å bekrefte eller avkrefte hypotesen har vi benyttet teorier om psykisk helse, integrering, kommunikasjon og språkopplæring, sammen med kvalitative metoder. I løpet av feltarbeidsperioden intervjuet vi tre informanter ved mottaket. Disse er våre primærkilder. Vi intervjuet også ansatte ved mottaket.
1.1 Presisering og avgrensning
Vi vil i mindre grad se på den psykiske belastningen mange asylsøkere bærer med seg som følge av å være atskilt fra familie, ha opplevd store tap, gjennomgått tortur og lignende. Vi vil se på den psykiske helsen i forhold til manglende språkkunnskaper med hensyn til frustrasjon og de konsekvenser det kan ha og ikke bli forstått eller og ikke forstå.
1.2 Bakgrunnsinformasjon
Mottakssenteret ligger på Vestlandet og består av to bygninger i tillegg til 17 leiligheter som ligger omkring i gåavstand til mottaket. Selve hovedbygget, hvor asylsøkerne bor, ligger et stykke ovenfor bygget hvor de ansatte har kontor. På asylmottaket er det rom for beboerne (der det kan bo opp til fire personer på ett rom), treningsrom, internettrom, TV- stue og undervisningsrom. Asylmottaket har tre etasjer. I første etasje er det foreløpig ikke noen beboer- rom, men det skal det bli i og med at de nå har utvidet kapasiteten. Det er derimot et TV-rom og vaskerom, samt et datarom i denne etasjen. Den skal pusses opp når økonomien tillater det. I andre etasje bor beboere av begge kjønn, (ifølge UDIs regelverk skal alle asylmottak ha separate bad og dusjer for menn og kvinner, og helst etasjer for å skjerme mot uønsket oppmerksomhet), og tredje etasje er bare for mannlige beboere. Begge disse etasjene er utstyrt med separat toalett og dusj, og felles kjøkken. Økonomien i mottakene er regulert etter pengereglementet som UDI har satt opp. Asylsøkere får økonomisk støtte etter fastsatte satser eller basislønn. Mottakssenteret har fem ansatte, og drives av Hero gjennom kommunen. Alle de ansatte snakker engelsk, men to av de ansatte snakker også arabisk og tamilsk, noe som gjør kommunikasjonen mellom de ansatte og noen av beboerne enklere. De har asylsøkere fra nesten hele verden. Flest er fra Irak og den siste tiden er det kommet en del fra Russland.
1.3 Metode
For å hente inn mest mulig relevante data for problemstillingen blir metode brukt som et verktøy. På spørsmål om hva metode er, sier Vilhelm Aubert (Dalland 2007:81); ”En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder.”Av metoder kan vi velge mellom kvalitative og kvantitative metoder . Vi har valgt å bruke kvalitative metoder i vår oppgave siden disse metodene tillater oss å komme mer i dybden og få et direkte innblikk i asylsøkernes egne erfaringer. Vi får også mulighet til å finne det som er spesielt eller avvikende ved informantens situasjon. Ved å bruke deltagende observasjon har vi forsket gjennom både et deltagende, innenfra-perspektiv og observerende, utenfra-perspektiv (Eriksen 1998:33). Kvalitativt intervju som metode har som hensikt å få tak i informantens egen beskrivelse av den livssituasjon han eller hun befinner seg i (Dalland 2007:130), og det var dette vi ville. Vi brukte et halvstrukturert intervju slik at informanten fikk mulighet til å utdype sine svar dersom han eller hun følte det at det var nødvendig.
1.3.1 Utfordringer ved metodevalget
Underveis i feltarbeidet oppdaget vi at språket ble en stor hindring. Mange kunne ikke snakke norsk og behersket engelsk forholdsvis dårlig. Dette var frustrerende og utfordrende. Vi fikk kanskje ikke stilt våre nøkkelspørsmål på riktig måte og fikk med dette litt uklare og korte svar.Tidsaspektet var et problem for oss, siden en uke ikke var nok tid til å hente ut den informasjonen vi trengte til vår problemstilling. Kort tid har vært en klar begrensing, blant annet fordi vi ikke fikk utviklet et så godt tillitsforhold til informantene som vi skulle ønske. Etter hvert så vi at vi hadde tatt oss vann over hodet og måtte justere litt på problemstillingen slik at den innbefattet mangelfulle språkkunnskaper knyttet til psykisk helse, siden det var dette vi hadde lært mest om denne uken. Vi fikk heller ikke så mange intervju som vi hadde ønsket. Det at vi var en gruppe på syv stykker kan også ha virket negativt siden det kan være skummelt for en enkeltperson å skulle forholde seg til så mange fremmede, spesielt når man ikke behersker språket helt. I oppgaven er informantene fullstendig anonymisert, men kvalitativt intervju forutsetter et møte ansikt til ansikt, noe som kan ha vært ukomfortabelt for informanten og ført til at han eller hun ikke vil være helt åpen eller ærlig.
2.0 Teori
2.1 Norskopplæring
Den pedagogiske biten ved norskopplæring som asylsøkerne får kalles ”andrespråkslæring gjennom bruksstrategier”. Læring gjennom bruksstrategier innebærer at asylsøkerne lærer å forholde seg til konkrete problemer som vedkommende vil støte på i kommunikasjonssituasjoner (Berggreen & Tenfjord 1999:15-27). Opplæringsprosessen er ikke mer omfattende enn at asylsøkeren klarer å kommunisere det grunnleggende som han eller hun måtte ha behov for i sin livssituasjon. Det varierer mye fra person til person hvor stort utbytte vedkommende har av språkopplæringen. Noen har godt språkøre og lærer mye på egenhånd med språkopplæringen som bakgrunn. Andre igjen har lite utbytte av opplæringen, fordi språket er vanskelig og ukjent. I tillegg er en del av asylsøkerne analfabeter . En representant for den tverrkulturelle kvinnegruppen EMPO sier at en vanlig grunn til at kvinner ofte er mindre språksterke enn mennene er at de tradisjonelt sett skal være hjemme med barna, og kommer seg ut i samfunnet via jobb og får praktisere språket i mindre grad enn den mannlige delen. Å ha et godt språkgrunnlag er viktig for å integrere dem som får innvilget oppholdstillatelse. Dersom de har problemer med å gjøre seg forstått, vil det blant annet bli vanskelig å få seg jobb, de vil få problemer med å føre dialog med statlige organer, og de vil få problemer dersom de skulle måtte oppsøke lege. For dem som lider av depresjoner og angst, kan utfordringen ligge i det å oppsøke psykolog. Dette gjør benyttelse av tolkebyråer- og tjenester veldig vanlig i mottaksdrift og ellers, for eksempel i møte med helsevesenet. Utfordringen er å få tak i kvalifiserte tolker på det aktuelle språket. Therese Sand mener motivene for å forlate ens hjemland kan kalles ”push”-faktorer, mens det er ”pull”-faktorer som trekker mennesker til et annet land (Sand 2008:17-18). Hun deler faktorene inn i tre kategorier. Den første kategorien tar for seg trusler om henrettelser og drap, fengsling, tortur og voldtekt under ”push”-delen, og under ”pull”-delen håp om sikkerhet, frihet og trygghet. Personer som søker asyl med grunnlag i denne kategorien, er dem som lettest faller under FNs definisjon på hvem som har krav på det. Den andre kategorien tar også for seg alvorlige trusler, om krig, forfølgelse, trakassering, overvåking, sensur og utdannings- og yrkesforbud under ”push”-faktorene og håp om blant annet fred, demokrati og rettssikkerhet under ”pull”-faktorene. Det er midlertidig vanskelig å få innvilget politisk asyl med utgangspunkt i denne kategorien. Den tredje og siste kategorien tar for seg faktorer som arbeidsledighet, fattigdom, sult og dårlig helsetilbud under ”push”-delen, og håp om blant annet arbeid, medisinsk hjelp og velferd under ”pull”-delen. Her er det umulig å få politisk asyl (Sand 2008:17-18). Flesteparten av dem som får innvilget politisk asyl i dag, har svært traumatiske opplevelser bak seg, noe NKVTS sine undersøkelser om psykisk helse for å identifisere psykiske hjelpebehov hos nyankomne asylsøkere, kan bekrefte.
2.2 Integrativeness (INT)
Robert C. Gardner har laget en modell hvor han fokuserer på at motivasjon, sammen med INT og holdninger til læringssituasjonen er viktige faktorer for å oppnå læring. For å oppnå INT kreves en reorganisering av eget selvbilde og syn på verden, og dermed en ”justert” identitet. INT spiller sammen med holdningene til selve læringssituasjonen, og det er disse to faktorene som påvirker motivasjonen til den lærende, men viljen til å åpne seg for det nye språket og kulturen, varierer fra situasjon til situasjon. INT vil for mange asylsøkere oppleves som vanskelig, i og med at de forlot hjemlandet som følge av trusler. Å måtte flykte fra sitt hjemland, oppleves ofte som et tap i seg selv. Mange har et håp om å flytte tilbake om situasjonen tillater dette.
2.3 Sosialisering
Mistillit er et vanlig fenomen blant asylsøkere. Grunnet tidligere handlinger begått mot dem, kan det være vanskelig å ha den samme tilliten til det gode i mennesket. Møtet med en fremmed kultur oppleves også ofte som tung. Sosial status fra tidligere går ofte tapt og man har problemer med å kommunisere det man ønsker. I tillegg opplever noen at mottakelsen fra nordmenn ikke er den beste, men at de møtes med urimelige krav og skepsis (Neumayer & Skreslett m.fl. 2006:17-20).Å skulle lære seg et helt fremmedartet språk som delvis ”ufrivillig” tilflytter i et nytt land, er ofte vanskelig fordi man føler seg underlegen når man ikke klarer å gjøre seg forstått. Dahl forklarer at ved læring av et nytt språk, starter man med å lære en forenklet versjon av språket, et slags ”barnespråk”. Å lære alle aspekter og nyanser ved et nytt språk, er en tidkrevende og omfattende prosess. Det betyr for mange at de har problemer med å formulere sine tanker, meninger og opplevelser på det nye språket, som klart virker frustrerende (Dahl 2001:84). På mange måter kan man si at de må sosialiseres på nytt. Teoretikeren Norton har beskrevet hvordan språklæring for en polsk immigrant mislykkes på grunn av hennes og språklærerens ulike syn på henne. I denne forbindelsen bruker han begrepet ”forestilte fellesskap” som betegnelse for de forestillinger vi har om oss selv og vårt forhold til verden (Rismark & Stenøien 2004:29). Mens den polske kvinnen så seg selv som profesjonell lærer fra hjemlandet, så språklæreren henne som en nybegynner. Mangelen på anerkjennelse av hennes selvforståelse førte til selvutstengelse fra kurset. Noe som for mange asylsøkere og innvandrere oppleves som vanskelig, er at man ofte plasseres i andre kategorier enn man er vant med fra sitt hjemland. Der kan man gjerne oppleve respekt grunnet jobb, familie, bosted, mens man i det nye landet ofte havner i den store gruppen ”innvandrer”. Samtidig synker man ofte i gradene innen arbeidslivet. ”Kultur og språk henger nøye sammen. På mange måter kan vi si at å lære språk er porten inn til kulturens mangfold” (Dahl, 2001:84). Det å ikke kunne uttrykke seg fører dermed til at man i mindre grad har mulighet for å utfolde seg i samfunnet, som igjen vil føre til isolasjon, tilbaketrekking og frustrasjon.2.3.1 Sosialt nettverk Å ha et sosialt nettverk er en viktig del av menneskets behov. Et sosialt nettverk skaper trygghet og en følelse av tilhørighet. Det gir også mennesket en mulighet for utspill av følelser og veiledning. Mye tyder dessuten på at sosial støtte direkte kan virke positiv fysiologisk på helsa og at det kan hindre følelsen av frustrasjon og av ikke å bli forstått, samt isolasjon. En skjelner mellom fire ulike typer sosial støtte ; Følelsemessig støtte , bekreftende støtte , informerende støtte og instrumentell støtte (Dalgard 19.10.08). Mangel på sosial støtte øker faren for både fysiske og psykiske plager. Undersøkelser viser blant annet at manglende nettverk kan bidra til en usunn livsstil, med lite mosjon, usunt kosthold og relativt stort inntak av alkohol og røyk. Folk med lite sosial støtte er også mer utsatt for stressfaktorer, som problemer på arbeidsmarkedet, boligproblemer og lignende. Det bidrar også til at man i mindre grad søker faglig hjelp om man blir syk. Det framgår dessuten av undersøkelsen at manglende nettverk gir psykologisk stress (Dalgard 19.10.08).
”Manglende sosial støtte svekker evnen til å mestre påkjenninger og vanskelige livssituasjoner, og dette kan gi seg utslag i svekket selvtillit, redusert selvbilde, opplevelse av maktesløshet og i siste instans depresjon, angst eller andre psykiske lidelser” (Dalgard 19.10.2008).
Den pedagogiske biten ved norskopplæring som asylsøkerne får kalles ”andrespråkslæring gjennom bruksstrategier”. Læring gjennom bruksstrategier innebærer at asylsøkerne lærer å forholde seg til konkrete problemer som vedkommende vil støte på i kommunikasjonssituasjoner (Berggreen & Tenfjord 1999:15-27). Opplæringsprosessen er ikke mer omfattende enn at asylsøkeren klarer å kommunisere det grunnleggende som han eller hun måtte ha behov for i sin livssituasjon. Det varierer mye fra person til person hvor stort utbytte vedkommende har av språkopplæringen. Noen har godt språkøre og lærer mye på egenhånd med språkopplæringen som bakgrunn. Andre igjen har lite utbytte av opplæringen, fordi språket er vanskelig og ukjent. I tillegg er en del av asylsøkerne analfabeter . En representant for den tverrkulturelle kvinnegruppen EMPO sier at en vanlig grunn til at kvinner ofte er mindre språksterke enn mennene er at de tradisjonelt sett skal være hjemme med barna, og kommer seg ut i samfunnet via jobb og får praktisere språket i mindre grad enn den mannlige delen. Å ha et godt språkgrunnlag er viktig for å integrere dem som får innvilget oppholdstillatelse. Dersom de har problemer med å gjøre seg forstått, vil det blant annet bli vanskelig å få seg jobb, de vil få problemer med å føre dialog med statlige organer, og de vil få problemer dersom de skulle måtte oppsøke lege. For dem som lider av depresjoner og angst, kan utfordringen ligge i det å oppsøke psykolog. Dette gjør benyttelse av tolkebyråer- og tjenester veldig vanlig i mottaksdrift og ellers, for eksempel i møte med helsevesenet. Utfordringen er å få tak i kvalifiserte tolker på det aktuelle språket. Therese Sand mener motivene for å forlate ens hjemland kan kalles ”push”-faktorer, mens det er ”pull”-faktorer som trekker mennesker til et annet land (Sand 2008:17-18). Hun deler faktorene inn i tre kategorier. Den første kategorien tar for seg trusler om henrettelser og drap, fengsling, tortur og voldtekt under ”push”-delen, og under ”pull”-delen håp om sikkerhet, frihet og trygghet. Personer som søker asyl med grunnlag i denne kategorien, er dem som lettest faller under FNs definisjon på hvem som har krav på det. Den andre kategorien tar også for seg alvorlige trusler, om krig, forfølgelse, trakassering, overvåking, sensur og utdannings- og yrkesforbud under ”push”-faktorene og håp om blant annet fred, demokrati og rettssikkerhet under ”pull”-faktorene. Det er midlertidig vanskelig å få innvilget politisk asyl med utgangspunkt i denne kategorien. Den tredje og siste kategorien tar for seg faktorer som arbeidsledighet, fattigdom, sult og dårlig helsetilbud under ”push”-delen, og håp om blant annet arbeid, medisinsk hjelp og velferd under ”pull”-delen. Her er det umulig å få politisk asyl (Sand 2008:17-18). Flesteparten av dem som får innvilget politisk asyl i dag, har svært traumatiske opplevelser bak seg, noe NKVTS sine undersøkelser om psykisk helse for å identifisere psykiske hjelpebehov hos nyankomne asylsøkere, kan bekrefte.
2.2 Integrativeness (INT)
Robert C. Gardner har laget en modell hvor han fokuserer på at motivasjon, sammen med INT og holdninger til læringssituasjonen er viktige faktorer for å oppnå læring. For å oppnå INT kreves en reorganisering av eget selvbilde og syn på verden, og dermed en ”justert” identitet. INT spiller sammen med holdningene til selve læringssituasjonen, og det er disse to faktorene som påvirker motivasjonen til den lærende, men viljen til å åpne seg for det nye språket og kulturen, varierer fra situasjon til situasjon. INT vil for mange asylsøkere oppleves som vanskelig, i og med at de forlot hjemlandet som følge av trusler. Å måtte flykte fra sitt hjemland, oppleves ofte som et tap i seg selv. Mange har et håp om å flytte tilbake om situasjonen tillater dette.
2.3 Sosialisering
Mistillit er et vanlig fenomen blant asylsøkere. Grunnet tidligere handlinger begått mot dem, kan det være vanskelig å ha den samme tilliten til det gode i mennesket. Møtet med en fremmed kultur oppleves også ofte som tung. Sosial status fra tidligere går ofte tapt og man har problemer med å kommunisere det man ønsker. I tillegg opplever noen at mottakelsen fra nordmenn ikke er den beste, men at de møtes med urimelige krav og skepsis (Neumayer & Skreslett m.fl. 2006:17-20).Å skulle lære seg et helt fremmedartet språk som delvis ”ufrivillig” tilflytter i et nytt land, er ofte vanskelig fordi man føler seg underlegen når man ikke klarer å gjøre seg forstått. Dahl forklarer at ved læring av et nytt språk, starter man med å lære en forenklet versjon av språket, et slags ”barnespråk”. Å lære alle aspekter og nyanser ved et nytt språk, er en tidkrevende og omfattende prosess. Det betyr for mange at de har problemer med å formulere sine tanker, meninger og opplevelser på det nye språket, som klart virker frustrerende (Dahl 2001:84). På mange måter kan man si at de må sosialiseres på nytt. Teoretikeren Norton har beskrevet hvordan språklæring for en polsk immigrant mislykkes på grunn av hennes og språklærerens ulike syn på henne. I denne forbindelsen bruker han begrepet ”forestilte fellesskap” som betegnelse for de forestillinger vi har om oss selv og vårt forhold til verden (Rismark & Stenøien 2004:29). Mens den polske kvinnen så seg selv som profesjonell lærer fra hjemlandet, så språklæreren henne som en nybegynner. Mangelen på anerkjennelse av hennes selvforståelse førte til selvutstengelse fra kurset. Noe som for mange asylsøkere og innvandrere oppleves som vanskelig, er at man ofte plasseres i andre kategorier enn man er vant med fra sitt hjemland. Der kan man gjerne oppleve respekt grunnet jobb, familie, bosted, mens man i det nye landet ofte havner i den store gruppen ”innvandrer”. Samtidig synker man ofte i gradene innen arbeidslivet. ”Kultur og språk henger nøye sammen. På mange måter kan vi si at å lære språk er porten inn til kulturens mangfold” (Dahl, 2001:84). Det å ikke kunne uttrykke seg fører dermed til at man i mindre grad har mulighet for å utfolde seg i samfunnet, som igjen vil føre til isolasjon, tilbaketrekking og frustrasjon.2.3.1 Sosialt nettverk Å ha et sosialt nettverk er en viktig del av menneskets behov. Et sosialt nettverk skaper trygghet og en følelse av tilhørighet. Det gir også mennesket en mulighet for utspill av følelser og veiledning. Mye tyder dessuten på at sosial støtte direkte kan virke positiv fysiologisk på helsa og at det kan hindre følelsen av frustrasjon og av ikke å bli forstått, samt isolasjon. En skjelner mellom fire ulike typer sosial støtte ; Følelsemessig støtte , bekreftende støtte , informerende støtte og instrumentell støtte (Dalgard 19.10.08). Mangel på sosial støtte øker faren for både fysiske og psykiske plager. Undersøkelser viser blant annet at manglende nettverk kan bidra til en usunn livsstil, med lite mosjon, usunt kosthold og relativt stort inntak av alkohol og røyk. Folk med lite sosial støtte er også mer utsatt for stressfaktorer, som problemer på arbeidsmarkedet, boligproblemer og lignende. Det bidrar også til at man i mindre grad søker faglig hjelp om man blir syk. Det framgår dessuten av undersøkelsen at manglende nettverk gir psykologisk stress (Dalgard 19.10.08).
”Manglende sosial støtte svekker evnen til å mestre påkjenninger og vanskelige livssituasjoner, og dette kan gi seg utslag i svekket selvtillit, redusert selvbilde, opplevelse av maktesløshet og i siste instans depresjon, angst eller andre psykiske lidelser” (Dalgard 19.10.2008).
3.0 Drøfting
3.1 Mangelfulle språkkunnskaper
Under vårt feltarbeid opplevde vi at mangel på tilstrekkelig felles språkkunnskaper kunne være en hindring for kommunikasjon mellom oss og dem. En kvinne vi snakket med hadde bodd i asylmottak i nesten seks år, og hun hadde likevel problemer med å ordlegge seg. Det virket som om hun var redd for å svare på spørsmål, i frykt for å bli misforstått. Kvinnen fortalte at hun hadde blitt intervjuet i lokalavisen og opplevd å bli feilsitert. Under et annet intervju erfarte vi at informanten slappet mer av og gjenvant egenkontrollen da vi byttet fra norsk til engelsk. Den korte tiden intervjuet ble holdt på norsk, virket hun anspent og vi fikk inntrykk av at hun ikke forstod alle spørsmålene. Svarene var svært korte og lite utfyllende. På engelsk var informasjonen mer nyansert og vi hadde inntrykk av at hun fikk formidlet det hun ønsket. I vår jakt på informanter opplevde vi at mange ikke ønsket å snakke med oss. Dette kan være en indikator på at de ikke føler at de kan uttrykke seg godt nok på norsk. I begynnerstadiet kan det også føles fordummende å uttrykke seg på ”barnespråket”. I samtale med asylsøkerne kom det frem at flere ønsker mer norskundervisning enn det som tilbys. Dette er sannsynligvis sterkt relatert til graden av INT , som Gardner lanserer som en av tre faktorer for suksessen ved språkopplæring. Det er vanlig å benytte seg av tolketjenester, men innen enkelte språk kan det være vanskelig å oppdrive kvalifiserte tolker. Også på asylmottaket vi var, brukte de tolk hyppig for å kommunisere med beboerne på mottaket. Også leger kan benytte seg av tolk, men det er ikke bestandig at tolketjenesten kan strekke til. Ofte er det rett og slett ingen tolker på det ønskelige språket, fortalte en av lederne på mottaket. Dette fører til gjensidig frustrasjon. Det var særlig vanskelig å finne kvinner som ønsket å snakke med oss. Vår informant fra den tverrkulturelle kvinnegruppen EMPO fortalte oss at dette kan skyldes at mange kvinners språkkunnskaper er svakere enn menns. Dette kan være fordi de i mindre grad enn mennene beveger seg utenom det sosiale nettverket de har i asylmottaket. Flere av kvinnene hadde også små barn, og også det kan kanskje bli en barriere for at de ikke kommer seg ut i samfunnet i like stor grad som mennene.
3.2 Psykisk helse
Da vi snakket med ledelsen på mottaket fikk vi vite at det er mye sinne og depresjon blant menneskene ved mottaket og mange er slitne. Denne uttalelsen fikk vi også bekreftet av en av våre informanter, som fortalte at hun var utslitt og lei av å være asylsøker, og aldri vite hva morgendagen ville bringe. Informasjonslederen på mottaket sier at hun gjerne skulle ønske der var litt bedre kompetanse innen psykologi, slik at de lettere kan hjelpe de som måtte trenge det. Hun fortalte oss om vanskelighetene de støter på når fortvilede og frustrerte mennesker kommer til dem og ønsker å få vite statusen på søknaden sin, men ikke klarer å gjøre seg forstått. To av våre informanter var svært unnvikende på spørsmål angående det som kunne oppleves som vanskelig. I intervjuet med kvinnen fra Sri Lanka fokuserte hun i stor grad på hva som var positivt i hennes livssituasjon. Dette er ikke nødvendigvis ensbetydende med at situasjonen er problemfri, men er nok heller en måte å holde det vanskelige litt på avstand for ikke å bli for tynget av det. Kvinnen fra Sri Lanka fortalte at familien ble tvangsflyttet fra huset de bodde i, som senere ble bombet. Familien opplevde gjentagende ransaking og kvinnen ble fratatt ID-kortet sitt. Per i dag kommer hun ikke i kontakt med familien, noe som må være en veldig påkjenning. Blant asylsøkere er det heller ikke uvanlig at familiemedlemmer og venner har mistet livet. Jevnfør avgrensning av problemstillingen, valgte vi og ikke gå inn på grunnen til at de flyktet fra hjemlandet fordi vi så det som mulig traumatiserende, men informanten kom frivillig inn på emnet.. De to informantene som hadde oppholdt seg lengst på asylmottak uttrykte at usikkerheten rundt asylprosessen opplevdes vanskelig, mens den siste ikke uttrykte noe videre om det . De mente også at dette virket inn på motivasjonen for språklæringen. Den middelaldrende kvinnen fra Sri Lanka fortalte at hun hadde god kontakt med kvinnen hun bodde på rom med. De ble kjent på mottaket. Hun ga uttrykk for at det var godt å ha en å snakke på morsmålet med, og at de kunne snakke sammen om det som oppleves som vanskelig. Dette har trolig å gjøre med at det er lettere å uttrykke det man virkelig mener når man er trygg på og kjenner språkets nyanser. Vi kan dermed trekke konklusjonen at det virker lettende å ha et felles språk for å kunne lufte problemer, tanker rundt tidligere opplevelser, livet på asylmottaket og asylprosessen. Dette gir også en forståelse for hvordan språket kan virke som et hinder mot å oppsøke profesjonell hjelp for asylsøkere i Norge. I og med at asylsøkere ofte har svært traumatiske opplevelser bak seg, ofte i kategori 1 i «pull»- «push»- modellen , kunne økt språkforståelse i mange tilfeller gjort det lettere å oppsøke for eksempel psykolog. Dette kan igjen forebygge oppdemming av vanskelige følelser. I motsatt fall kan frustrasjon og traumer bygge seg opp, og kan føre til at personer utfører psykotiske handlinger, som vi har sett eksempel på i forbindelse med trikkedrapet .
3.3 Sosialt nettverk
Som skrevet i hoveddelen er det å ha et sosialt nettverk svært viktig for menneskers helse og mangel på dette virker blant annet inn på psyken. Mangel på sosial støtte svekker evnen til å mestre en vanskelig livssituasjon, som ofte er tilfelle for en asylsøker. Nettverksdanningen er en prosess som starter tidlig og som pågår kontinuerlig. Å knytte kontakter kan ikke sies å være avhengig av å forstå og uttrykke seg på samme språk, men er likevel ofte en svært viktig del av det. Den sosiale støtten som kan sies å være minst avhengig av språk er den følelsesmessige støtten, som kan kommuniseres nonverbalt . En slik nær relasjon avhenger imidlertid ofte av en forståelse av den andre, som lettere skjer gjennom verbal kommunikasjon. Relasjoner mellom oss og dem blir derfor vanskelig. Både den bekreftende og den informerende støtten avhenger av en forståelse av det verbale innholdet. Her kan det selvfølgelig være mulig å bruke tolk, men det kan føre til en formalisering av forholdet. Den instrumentelle støtten, som omfatter blant annet økonomisk hjelp, kan trolig lettere legges til rette for mennesker som snakker andre språk enn norsk gjennom tolk og skriv på de andre språkene. Et asylmottak oppleves som en form for sosial arena på lik linje med andre ”småsamfunn i samfunnet”, og mange opplever at det er flere som uttrykker seg på samme språk og knytter sosiale bånd til andre på asylmottaket. Vi kan likevel sette spørsmålstegn om nettverket man eventuelt skaper på asylmottaket er tilstrekkelig. For virkelig å bli integrert, er det kanskje nødvendig med et sosialt nettverk utover asylmottaket. Uten språk har man liten mulighet til å være en aktiv del av samfunnet. Man har verken mulighet for å forstå andre eller gjøre seg forstått. Dermed har man liten mulighet for å utvikle seg og utnytte eget potensial. Uten dette kan man fort føle seg lite nyttig.
Under vårt feltarbeid opplevde vi at mangel på tilstrekkelig felles språkkunnskaper kunne være en hindring for kommunikasjon mellom oss og dem. En kvinne vi snakket med hadde bodd i asylmottak i nesten seks år, og hun hadde likevel problemer med å ordlegge seg. Det virket som om hun var redd for å svare på spørsmål, i frykt for å bli misforstått. Kvinnen fortalte at hun hadde blitt intervjuet i lokalavisen og opplevd å bli feilsitert. Under et annet intervju erfarte vi at informanten slappet mer av og gjenvant egenkontrollen da vi byttet fra norsk til engelsk. Den korte tiden intervjuet ble holdt på norsk, virket hun anspent og vi fikk inntrykk av at hun ikke forstod alle spørsmålene. Svarene var svært korte og lite utfyllende. På engelsk var informasjonen mer nyansert og vi hadde inntrykk av at hun fikk formidlet det hun ønsket. I vår jakt på informanter opplevde vi at mange ikke ønsket å snakke med oss. Dette kan være en indikator på at de ikke føler at de kan uttrykke seg godt nok på norsk. I begynnerstadiet kan det også føles fordummende å uttrykke seg på ”barnespråket”. I samtale med asylsøkerne kom det frem at flere ønsker mer norskundervisning enn det som tilbys. Dette er sannsynligvis sterkt relatert til graden av INT , som Gardner lanserer som en av tre faktorer for suksessen ved språkopplæring. Det er vanlig å benytte seg av tolketjenester, men innen enkelte språk kan det være vanskelig å oppdrive kvalifiserte tolker. Også på asylmottaket vi var, brukte de tolk hyppig for å kommunisere med beboerne på mottaket. Også leger kan benytte seg av tolk, men det er ikke bestandig at tolketjenesten kan strekke til. Ofte er det rett og slett ingen tolker på det ønskelige språket, fortalte en av lederne på mottaket. Dette fører til gjensidig frustrasjon. Det var særlig vanskelig å finne kvinner som ønsket å snakke med oss. Vår informant fra den tverrkulturelle kvinnegruppen EMPO fortalte oss at dette kan skyldes at mange kvinners språkkunnskaper er svakere enn menns. Dette kan være fordi de i mindre grad enn mennene beveger seg utenom det sosiale nettverket de har i asylmottaket. Flere av kvinnene hadde også små barn, og også det kan kanskje bli en barriere for at de ikke kommer seg ut i samfunnet i like stor grad som mennene.
3.2 Psykisk helse
Da vi snakket med ledelsen på mottaket fikk vi vite at det er mye sinne og depresjon blant menneskene ved mottaket og mange er slitne. Denne uttalelsen fikk vi også bekreftet av en av våre informanter, som fortalte at hun var utslitt og lei av å være asylsøker, og aldri vite hva morgendagen ville bringe. Informasjonslederen på mottaket sier at hun gjerne skulle ønske der var litt bedre kompetanse innen psykologi, slik at de lettere kan hjelpe de som måtte trenge det. Hun fortalte oss om vanskelighetene de støter på når fortvilede og frustrerte mennesker kommer til dem og ønsker å få vite statusen på søknaden sin, men ikke klarer å gjøre seg forstått. To av våre informanter var svært unnvikende på spørsmål angående det som kunne oppleves som vanskelig. I intervjuet med kvinnen fra Sri Lanka fokuserte hun i stor grad på hva som var positivt i hennes livssituasjon. Dette er ikke nødvendigvis ensbetydende med at situasjonen er problemfri, men er nok heller en måte å holde det vanskelige litt på avstand for ikke å bli for tynget av det. Kvinnen fra Sri Lanka fortalte at familien ble tvangsflyttet fra huset de bodde i, som senere ble bombet. Familien opplevde gjentagende ransaking og kvinnen ble fratatt ID-kortet sitt. Per i dag kommer hun ikke i kontakt med familien, noe som må være en veldig påkjenning. Blant asylsøkere er det heller ikke uvanlig at familiemedlemmer og venner har mistet livet. Jevnfør avgrensning av problemstillingen, valgte vi og ikke gå inn på grunnen til at de flyktet fra hjemlandet fordi vi så det som mulig traumatiserende, men informanten kom frivillig inn på emnet.. De to informantene som hadde oppholdt seg lengst på asylmottak uttrykte at usikkerheten rundt asylprosessen opplevdes vanskelig, mens den siste ikke uttrykte noe videre om det . De mente også at dette virket inn på motivasjonen for språklæringen. Den middelaldrende kvinnen fra Sri Lanka fortalte at hun hadde god kontakt med kvinnen hun bodde på rom med. De ble kjent på mottaket. Hun ga uttrykk for at det var godt å ha en å snakke på morsmålet med, og at de kunne snakke sammen om det som oppleves som vanskelig. Dette har trolig å gjøre med at det er lettere å uttrykke det man virkelig mener når man er trygg på og kjenner språkets nyanser. Vi kan dermed trekke konklusjonen at det virker lettende å ha et felles språk for å kunne lufte problemer, tanker rundt tidligere opplevelser, livet på asylmottaket og asylprosessen. Dette gir også en forståelse for hvordan språket kan virke som et hinder mot å oppsøke profesjonell hjelp for asylsøkere i Norge. I og med at asylsøkere ofte har svært traumatiske opplevelser bak seg, ofte i kategori 1 i «pull»- «push»- modellen , kunne økt språkforståelse i mange tilfeller gjort det lettere å oppsøke for eksempel psykolog. Dette kan igjen forebygge oppdemming av vanskelige følelser. I motsatt fall kan frustrasjon og traumer bygge seg opp, og kan føre til at personer utfører psykotiske handlinger, som vi har sett eksempel på i forbindelse med trikkedrapet .
3.3 Sosialt nettverk
Som skrevet i hoveddelen er det å ha et sosialt nettverk svært viktig for menneskers helse og mangel på dette virker blant annet inn på psyken. Mangel på sosial støtte svekker evnen til å mestre en vanskelig livssituasjon, som ofte er tilfelle for en asylsøker. Nettverksdanningen er en prosess som starter tidlig og som pågår kontinuerlig. Å knytte kontakter kan ikke sies å være avhengig av å forstå og uttrykke seg på samme språk, men er likevel ofte en svært viktig del av det. Den sosiale støtten som kan sies å være minst avhengig av språk er den følelsesmessige støtten, som kan kommuniseres nonverbalt . En slik nær relasjon avhenger imidlertid ofte av en forståelse av den andre, som lettere skjer gjennom verbal kommunikasjon. Relasjoner mellom oss og dem blir derfor vanskelig. Både den bekreftende og den informerende støtten avhenger av en forståelse av det verbale innholdet. Her kan det selvfølgelig være mulig å bruke tolk, men det kan føre til en formalisering av forholdet. Den instrumentelle støtten, som omfatter blant annet økonomisk hjelp, kan trolig lettere legges til rette for mennesker som snakker andre språk enn norsk gjennom tolk og skriv på de andre språkene. Et asylmottak oppleves som en form for sosial arena på lik linje med andre ”småsamfunn i samfunnet”, og mange opplever at det er flere som uttrykker seg på samme språk og knytter sosiale bånd til andre på asylmottaket. Vi kan likevel sette spørsmålstegn om nettverket man eventuelt skaper på asylmottaket er tilstrekkelig. For virkelig å bli integrert, er det kanskje nødvendig med et sosialt nettverk utover asylmottaket. Uten språk har man liten mulighet til å være en aktiv del av samfunnet. Man har verken mulighet for å forstå andre eller gjøre seg forstått. Dermed har man liten mulighet for å utvikle seg og utnytte eget potensial. Uten dette kan man fort føle seg lite nyttig.
4.0 Konklusjon
Vårt mål med feltarbeidet var å avdekke hvordan den psykiske oppfølgingen for kvinnelige asylsøkere ved mottaket var. Denne problemstillingen justerte vi til å se sammenhengen mellom manglede språkkunnskaper og psykisk helse for kvinner i et mottak. I denne oppgaven har vi presentert våre funn fra kvalitative og deltakende observasjoner, med grunnlag i integrasjonsteori, språkopplæringsteori, kommunikasjonsteori og sosiologi. Vi har funnet at manglende språkkunnskaper vil skape et hinder for enhver form for integrering, og vedkommende vil få problemer med å bli en del av samfunnet. Vi har vist at det finnes klare indikasjoner på at mangelfulle språkkunnskaper kan få negative konsekvenser for den psykiske helsen til kvinnelige asylsøkere. Å ikke kunne kommunisere og gjøre seg forstått fører med stor sannsynlighet til isolasjon, tilbaketrukkethet og frustrasjoner, som kan komme til uttrykk gjennom sinne og depresjoner.
Litteraturliste
Bøker:
• Berggreen, H og Tenfjord, K. (1999): Andrespråkslæring. AD Notam Gyldendal
• Bø, I. (2000): Barnet og de andre – nettverk som pedagogisk og sosial ressurs, Oslo: Universitetsforlaget
• Dahl, Ø. (2001): Møter mellom menneske r - Interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal
• Dalland, O. (2007): Metode og oppgaveskriving for studenter, Oslo: Gyldendal
• Eriksen, T.H. (red.) (2001): Flerkulturell forståelse, Oslo: Universitetsforlaget
• Eriksen, T.H. (1998): Små steder – store spørsmål - innføring i sosialantropologi, Oslo: Universitetsforlaget
• Haugen, H. M. (2008): Makt rett og livsvilkår - Innføring i internasjonale og globale studier, Bergen: Fagbokforlaget
• Sand, T. (red.) 2008: Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. Oslo: Cappelen Damm
Nettkilder:
• Dalgard, O. S,. Helseinsituttet. Sosial støtte og ensomhet – faktaark. (http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:69765::1:5647:53:::0:0) Lesedato: 19.10.2008
• Dublin- samarbeidet som ledd i asyl- og innvandringspolitikken: (http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eu/eu/sentralt/p30005513/2004/Dublin-samarbeidet-spm-ledd-i-asyl-og-innvandringspolitikken.html?id=408965) Publisert; 16.04.2004 Lesedato:18.10.08
• Norsk mottaksdrift AS (www.mottaksdrift.no/asylmottak.html) Lesedato: 17.10.08
• (http://www.regjeringen.no/dep/aid/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-18-2007-2008-.html?id=507744) Lesedato: 15.10.08Stortingsmelding. Nr. 18. (2007-2008) Arbeidsinnvandring - Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 18. April 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)
• (http://www.lovdata.no/all/hl-20030704-080.html) Lesedato: 17.10.08LOV 2003-07-04 nr 80: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).
• (http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/regpubl/stprp/2008-2009/stprp-nr.1.2008-20090/9/7.html?id=529457) Lesedato: 15.10.08(om at ”Å ha et godt språkgrunnlag er viktig for å integrere dem som får innvilget oppholdstillatelse.”)
• (http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=2043) Lesedato: 14.10.08
• (http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=9252) Lesedato: 14.10.08
• (http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=9271) Lesedato: 14.10.08
• (http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=2370) Lesedato: 14.10.08
• (http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=2734) Lesedato: 14.10.08
• (http://www.hero.no/mottak/mottak/arna/(valg)/Mottak) Lesedato: 14.10.08
• (http://www.hero.no/hjem/(valg)/Hjem) Lesedato: 19.10.08
• (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=275639) Lesedato: 19.10.08
Annet:
• Jacobsen, M., Sveeaas, N., Eide Johansen, L.E., Skogøy, E. (2004): Psykisk helse i mottak: Utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere, Oslo: Publikasjonsserie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
• Rismark. M. og Stenøien. J. M. (2004): Arbeidsmobilitet: språk som forberedelse til kulturelle møter, Trondheim: Vox
• Utlendingsdirektoratet (2008): Reglementet for økonomisk hjelp til personer i statlig mottak (pengereglementet), Oslo
• Utlendingsdirektoratet (2008): Kravspesifikasjon til driftsreglementet (kravspesifikasjonen), Oslo
• Neumayer, S.M., Skreslett, A. med flere (2006): Psykososialt arbeid med flyktningbarn – introduksjon og fagveileder, Oslo: Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
• Veileder: Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger, psykososialt senter for flyktninger: Universitetet i Oslo, 2003
• Ytrehus, L.A. (2004): Intellektuelle i eksil. Integrering og ekskludering i et livsperspektiv. Dr. avhandling. Seksjon for Kulturvitenskap, IKK/Senter for Europeisk Kulturstudier (SEK), Universitetet i Bergen
• Berggreen, H og Tenfjord, K. (1999): Andrespråkslæring. AD Notam Gyldendal
• Bø, I. (2000): Barnet og de andre – nettverk som pedagogisk og sosial ressurs, Oslo: Universitetsforlaget
• Dahl, Ø. (2001): Møter mellom menneske r - Interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal
• Dalland, O. (2007): Metode og oppgaveskriving for studenter, Oslo: Gyldendal
• Eriksen, T.H. (red.) (2001): Flerkulturell forståelse, Oslo: Universitetsforlaget
• Eriksen, T.H. (1998): Små steder – store spørsmål - innføring i sosialantropologi, Oslo: Universitetsforlaget
• Haugen, H. M. (2008): Makt rett og livsvilkår - Innføring i internasjonale og globale studier, Bergen: Fagbokforlaget
• Sand, T. (red.) 2008: Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. Oslo: Cappelen Damm
Nettkilder:
• Dalgard, O. S,. Helseinsituttet. Sosial støtte og ensomhet – faktaark. (http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:69765::1:5647:53:::0:0) Lesedato: 19.10.2008
• Dublin- samarbeidet som ledd i asyl- og innvandringspolitikken: (http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eu/eu/sentralt/p30005513/2004/Dublin-samarbeidet-spm-ledd-i-asyl-og-innvandringspolitikken.html?id=408965) Publisert; 16.04.2004 Lesedato:18.10.08
• Norsk mottaksdrift AS (www.mottaksdrift.no/asylmottak.html) Lesedato: 17.10.08
• (http://www.regjeringen.no/dep/aid/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-18-2007-2008-.html?id=507744) Lesedato: 15.10.08Stortingsmelding. Nr. 18. (2007-2008) Arbeidsinnvandring - Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 18. April 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)
• (http://www.lovdata.no/all/hl-20030704-080.html) Lesedato: 17.10.08LOV 2003-07-04 nr 80: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).
• (http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/regpubl/stprp/2008-2009/stprp-nr.1.2008-20090/9/7.html?id=529457) Lesedato: 15.10.08(om at ”Å ha et godt språkgrunnlag er viktig for å integrere dem som får innvilget oppholdstillatelse.”)
• (http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=2043) Lesedato: 14.10.08
• (http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=9252) Lesedato: 14.10.08
• (http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=9271) Lesedato: 14.10.08
• (http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=2370) Lesedato: 14.10.08
• (http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=2734) Lesedato: 14.10.08
• (http://www.hero.no/mottak/mottak/arna/(valg)/Mottak) Lesedato: 14.10.08
• (http://www.hero.no/hjem/(valg)/Hjem) Lesedato: 19.10.08
• (http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=275639) Lesedato: 19.10.08
Annet:
• Jacobsen, M., Sveeaas, N., Eide Johansen, L.E., Skogøy, E. (2004): Psykisk helse i mottak: Utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere, Oslo: Publikasjonsserie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
• Rismark. M. og Stenøien. J. M. (2004): Arbeidsmobilitet: språk som forberedelse til kulturelle møter, Trondheim: Vox
• Utlendingsdirektoratet (2008): Reglementet for økonomisk hjelp til personer i statlig mottak (pengereglementet), Oslo
• Utlendingsdirektoratet (2008): Kravspesifikasjon til driftsreglementet (kravspesifikasjonen), Oslo
• Neumayer, S.M., Skreslett, A. med flere (2006): Psykososialt arbeid med flyktningbarn – introduksjon og fagveileder, Oslo: Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
• Veileder: Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger, psykososialt senter for flyktninger: Universitetet i Oslo, 2003
• Ytrehus, L.A. (2004): Intellektuelle i eksil. Integrering og ekskludering i et livsperspektiv. Dr. avhandling. Seksjon for Kulturvitenskap, IKK/Senter for Europeisk Kulturstudier (SEK), Universitetet i Bergen
Abonner på:
Innlegg (Atom)
