1.0 Innledning

Vi opplever stadig situasjoner hvor vi føler at kommunikasjonen ikke er god nok til at den blir forstått og dette kan føre til frustrasjon. Dette kan for eksempel være ved utenlandsopphold hvor man har lite eller ingen kjennskap til språket. Dette opphører når vi kommer tilbake i kjente omgivelser. Vi lurer på i hvor stor grad denne utryggheten faktisk er en del av hverdagen. En gruppe mennesker som antagelig opplever dette i stor grad, er asylsøkere og da spesielt i perioden de bor på asylmottak. Vi ønsket å undersøke hvordan mangelfulle språkkunnskaper kan påvirke et menneskes psyke og dens tilstand.
Problemstillingen vår ble følgende; På hvilken måte kan mangelfulle språkkunnskaper ha konsekvenser for den psykiske helsen til kvinnelige asylsøkere?
Utfordringene med manglende språkkunnskaper og forståelse er noe en antropolog opplever gjennom feltarbeid i et annet land og i en annen kultur, men dette gjelder også i skjæringspunktet som oppstår når to eller flere kulturer møtes. Derfor ser vi for oss at denne prosessen kan gi oss større forståelse for språkets betydning i forhold til psykisk helse.Vi har valgt å fokusere på kvinner fordi det ser ut til at det er de som sliter mest med å integrere seg i et nytt samfunn og lære seg et nytt språk, muligens grunnet blant annet kulturforskjeller i forhold til ansvar for barn, tanker om kvinner i arbeidslivet og så videre. Problemstillingen gir mulighet for å utvide en del av forståelsen av hvordan det er å komme som ny i en fremmed kultur. Vår hypotese er basert på at kvinnelige asylsøkere med mangelfulle språkkunnskaper har større psykiske problemer enn kvinner med språkkunnskaper. Grunnlaget for denne hypotesen er at helseundersøkelser viser at de fleste mennesker som får snakket ut om problemene sine ikke får like store psykiske problemer som mennesker som ikke gjør det. Grunnen til at vi valgte kvinner var for å gjøre oppgaven mest mulig presis og avgrenset. For å bekrefte eller avkrefte hypotesen har vi benyttet teorier om psykisk helse, integrering, kommunikasjon og språkopplæring, sammen med kvalitative metoder. I løpet av feltarbeidsperioden intervjuet vi tre informanter ved mottaket. Disse er våre primærkilder. Vi intervjuet også ansatte ved mottaket.

1.1 Presisering og avgrensning
Vi vil i mindre grad se på den psykiske belastningen mange asylsøkere bærer med seg som følge av å være atskilt fra familie, ha opplevd store tap, gjennomgått tortur og lignende. Vi vil se på den psykiske helsen i forhold til manglende språkkunnskaper med hensyn til frustrasjon og de konsekvenser det kan ha og ikke bli forstått eller og ikke forstå.

1.2 Bakgrunnsinformasjon
Mottakssenteret ligger på Vestlandet og består av to bygninger i tillegg til 17 leiligheter som ligger omkring i gåavstand til mottaket. Selve hovedbygget, hvor asylsøkerne bor, ligger et stykke ovenfor bygget hvor de ansatte har kontor. På asylmottaket er det rom for beboerne (der det kan bo opp til fire personer på ett rom), treningsrom, internettrom, TV- stue og undervisningsrom. Asylmottaket har tre etasjer. I første etasje er det foreløpig ikke noen beboer- rom, men det skal det bli i og med at de nå har utvidet kapasiteten. Det er derimot et TV-rom og vaskerom, samt et datarom i denne etasjen. Den skal pusses opp når økonomien tillater det. I andre etasje bor beboere av begge kjønn, (ifølge UDIs regelverk skal alle asylmottak ha separate bad og dusjer for menn og kvinner, og helst etasjer for å skjerme mot uønsket oppmerksomhet), og tredje etasje er bare for mannlige beboere. Begge disse etasjene er utstyrt med separat toalett og dusj, og felles kjøkken. Økonomien i mottakene er regulert etter pengereglementet som UDI har satt opp. Asylsøkere får økonomisk støtte etter fastsatte satser eller basislønn. Mottakssenteret har fem ansatte, og drives av Hero gjennom kommunen. Alle de ansatte snakker engelsk, men to av de ansatte snakker også arabisk og tamilsk, noe som gjør kommunikasjonen mellom de ansatte og noen av beboerne enklere. De har asylsøkere fra nesten hele verden. Flest er fra Irak og den siste tiden er det kommet en del fra Russland.

1.3 Metode
For å hente inn mest mulig relevante data for problemstillingen blir metode brukt som et verktøy. På spørsmål om hva metode er, sier Vilhelm Aubert (Dalland 2007:81); ”En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder.”Av metoder kan vi velge mellom kvalitative og kvantitative metoder . Vi har valgt å bruke kvalitative metoder i vår oppgave siden disse metodene tillater oss å komme mer i dybden og få et direkte innblikk i asylsøkernes egne erfaringer. Vi får også mulighet til å finne det som er spesielt eller avvikende ved informantens situasjon. Ved å bruke deltagende observasjon har vi forsket gjennom både et deltagende, innenfra-perspektiv og observerende, utenfra-perspektiv (Eriksen 1998:33). Kvalitativt intervju som metode har som hensikt å få tak i informantens egen beskrivelse av den livssituasjon han eller hun befinner seg i (Dalland 2007:130), og det var dette vi ville. Vi brukte et halvstrukturert intervju slik at informanten fikk mulighet til å utdype sine svar dersom han eller hun følte det at det var nødvendig.

1.3.1 Utfordringer ved metodevalget
Underveis i feltarbeidet oppdaget vi at språket ble en stor hindring. Mange kunne ikke snakke norsk og behersket engelsk forholdsvis dårlig. Dette var frustrerende og utfordrende. Vi fikk kanskje ikke stilt våre nøkkelspørsmål på riktig måte og fikk med dette litt uklare og korte svar.Tidsaspektet var et problem for oss, siden en uke ikke var nok tid til å hente ut den informasjonen vi trengte til vår problemstilling. Kort tid har vært en klar begrensing, blant annet fordi vi ikke fikk utviklet et så godt tillitsforhold til informantene som vi skulle ønske. Etter hvert så vi at vi hadde tatt oss vann over hodet og måtte justere litt på problemstillingen slik at den innbefattet mangelfulle språkkunnskaper knyttet til psykisk helse, siden det var dette vi hadde lært mest om denne uken. Vi fikk heller ikke så mange intervju som vi hadde ønsket. Det at vi var en gruppe på syv stykker kan også ha virket negativt siden det kan være skummelt for en enkeltperson å skulle forholde seg til så mange fremmede, spesielt når man ikke behersker språket helt. I oppgaven er informantene fullstendig anonymisert, men kvalitativt intervju forutsetter et møte ansikt til ansikt, noe som kan ha vært ukomfortabelt for informanten og ført til at han eller hun ikke vil være helt åpen eller ærlig.